fredag 8. februar 2008

Ko Samet/Koh Samed


Vi bodde i bungalow to min gange unna stranda, og på stranda var det rekker med restauranter som kunne forsyne oss med hva vi ville ha av vått og tørt. Ganske behagelig, ja!

Sigrid ville absolutt ikke ha bikinibilde på nettet, og når jeg bare tenker meg om så høres det helt greit ut. Dette bildet av stranda ville jeg uansett ha med, det er jo bare Sigrids hode som pynter opp i forgrunnen...

Vi måtte ha et morgenbad før frokost den dagen vi skulle reise. Kunne ikke hver dag begynt på denne måten?

Bussturen tilbake til Bangkok kunne kanskje vært behagligere, men jeg klarte å sovne på denne sitteplassen også. Tar gjerne en tur til til Thailand, Vietnam og Kambodsja jeg!

Hanoi


Som de bibliotekarene vi er måtte vi innom litteratur-tempelet. Det var en stille oase, veldig flott. Disse fuglene som står på skilpadder klarte vi ikke å få noen forklaring på, selv om det er nødt til å være en... Morsomme var de i alle fall.


To utrolig sære opplevelser, en i Ho Chi Mihn-byen (besøk på gjenforeningspalasset, som var så slitent og gammelt at vi glemte å ta bilder av det til det var for seint) og en i Hanoi. Sigrid ville absolutt se gamle Ho Chi Minh - og nå snakker jeg om den mumifiserte statslederen, så vi dro til mausoleet hans. Telefoner og kameraer måtte legges igjen, vi hadde følge av hvitkledde militære, og i det hele tatt. Sikkerheten var høy. Stakkars mann som ligger der på utstilling i år etter år, som bare ville kremeres og spres over det landet han var så glad i. Hm.

Vi spiste middag på gatekjøkken. Igjen, minikrakker, men nudelsuppen var veldig god. Vi vet ikke hva slags kjøtt det var i den, men krydderet vi hadde oppi var sterkt!

Da vi hadde vært kalde lenge nok, dro vi tilbake til Bangkok. Tok taxi til flyplassen, og hadde ikke veldig god tid. Da passet det dårlig å punktere, ikke sant Sigrid?

Ha Long Bay





Selv om vi var kalde, var vi stort sett i godt humør!





Selv i de flytende landsbyene rundt omkring bodde det hunder.

Hue

Ja hva skulle vi egentlig her, bortsett fra at bussturen mellom Hoi An og Hue absolutt var verdt prisen vi betalte? Noen bilder blir det jo alltid:


På Citadellet var det flere turister enn oss bleike nordmenn. Disse fire lekre damene var blant mange som kom fra universitetet i Ho Chi Minh.


Som møblene i Vietnam, var heller ikke husene dimensjonert for vestlige gjester. Dette er trappa opp til 2. etasje i en restaurant. Jeg måtte nesten gå sidelengs for å komme meg rundt svingen...

Slike båter torde vi ikke prøve.

My Son


Vi måtte se litt mer enn innsiden av klesbutikker i Hoi An også, så vi dro til My Son - Vietnams svar på Angkor Thom. Nåja. Ikke helt det samme kanskje. Bortsett fra at det endelig var sol igjen, var muligens den største opplevelsen å bli kjørt til templene i en gammel jeep, jeg vil tro det var en som sto igjen fra krigens dager, uten at jeg har noe som helst peiling på akkurat det...

Flotte ruiner var det jo, men vi har jo sett bedre før!

I det vi dro fra Hoi An med kurs for Hue, fikk jeg endelig tatt bilde av de kjekke, mobile bensinstasjonene. Praktisk å kunne sette den opp det er mest bruk for dem til enhver tid!

Hoi An - alle skredderes flotte, lille by!




Endelig et rom med litt sjel! Greit nok at det lukta litt rått der, men det gjorde det i grunn over alt. Til og med våre medbrakte klær, så det var ikke noe rart vi måtte få sydd oss så mye nytt!


Den japanske overbygde broa. Den første broa ble bygd på 1590-tallet, men de siste ombyggingene kom i 1986.


Hunder var det over alt. Denne lille tøffingen som gikk til angrep på alle som kom inn i butikken, var en av ytterst få som faktisk var bundet. Alle hundene vi så var mer veloppdragne enn de fleste norske hunder (i band...)


Fire regndager gjorde sitt til at utvalget nysydde klær kanskje ble litt større enn vi kanskje hadde tenkt. For min del ble det to langbukser, tre capribukser, tre lange skjørt (to pene og et sommer), en sommerkjole, en topp og to bluser. Kostet meg den forferdelig høye summen 1100 Nkr.

Den hvite Buddha i Nha Trang


Utenom soling og dykking/snorkling så var vi faktisk litt på sightseeing i Nha Trang også. Det ble ikke så mange fine bilder, bare, så dette får klare seg, inntil jeg får tilsendt et dykkebilde (eller Sigrid legger det ut).

onsdag 6. februar 2008

Trafikkbetraktninger


Sild i tønne-uttrykket gir ny mening etter denne turen!



De venter på grønt lys. Noen har kjørt på rødt, og det er litt rart jeg ikke fikk med noen som kjørte forbi på fortauet. Trafikken, spesielt i Ho Chi Minh, var ekstrem!

I Phnom Penh


Felles måltid på Friends i Phnom Penh. Drives som utdanning av gatebarn, for å gi dem en mulighet til å få annet lønna arbeid etter hvert. God mat laget de også!

Aaron fra Texas var en rolig og avslappa gruppefører.


Litt snacks vi spiste i hovedstaden...

Masse pene blomster i Kambodsja!




Ta Prom, mest kjent som Angelina Jolie-tempelet

Rett og slett et lite utvalg av store trær som støtter opp gamle ruiner...





Soloppgang (?) over Angkor Wat


Vi skulle få med oss soloppgang over Angkor Wat, men ble snytt for det siden det var overskya. Senere på dagen var vi glad for de skyene, siden det holdt temperaturen nede på anstendige 32 varmegrader...



Taler for seg selv.



I Siem Reap var vi på sykkeltur! Gutten med isen lager slush...

Bayon, det flotteste tempelet i Angkor Thom!


Det er 54 (ca...) slike tårn med ansikter på. Desverre er det mange av dem som er ødelagt.

Tvillingene på tur???

Angkor Thom


Tiden tæret på fingre og tær på
denne statuen, og han kalles
derfor De spedalskes gud


Vi likte elefantene på Elefantterrassen!


Trærne vokser godt på
steinhauger, tydeligvis...

Her er gruppen vi reiste med i Kambodsja. Fra øverst til
venstre: Sigrid, Nathalie (eng.), Shelly (aus.), Gro, Aaron
(am., turleder), Linda (Nat's søster), Cheryl (wales/NZ),
Sara (am.), Linda og Trish (ir.), Wendy (wales, Cheryls mor),
Peter og Liz (NZ)

Bilder fra bussturen mellom Bangkok og Siem Reap


Vi er klare for et nytt, spennende land! Tatt i fart, av møtende kjøretøy.


Et velpleid stykke av den veien vi kjørte på i 15 mil, noe som tok oss 5 timer. Kanskje vi ikke skal klage på de norske veiene likevel?