Men det hender jeg blir sur. I dag måtte jeg hente sykkelen med bil igjen:(
Det begynte med at jeg så det var så fint vær, mens jeg enda var på jobb. Det er jo ikke noe vi er så bortskjemte med her på berget, så jeg bestemte meg for å gå litt tidlig fra jobb og rett og slett kjøre meg en tur. 5 over 3 var jeg på hjula ut av byen, ville rase litt fra meg først, så det ble motorveien. Og jeg fikk rast litt fra meg, for samtidig med meg ut på E39 kom en sportsbil. En rød en (etter omfattende undersøkelser (?!) har jeg funnet ut at det var en Ferrari!). Selv om det var mye trafikk ville han gjerne vise fram fine bilen sin, så han kom seg fint fram i "køen". Helt til det faktisk ble kø som nesten stod stille. Vanligvis er jeg ikke så hissig på å kjøre mellom køene, men nå klarte jeg ikke å la vær. To indre og vekk me'n.
Tilbake til min tur... Jeg kjørte til Ålgård og begynte å bli litt kald på fingra, selv om det var tørt vær (sola forsvant etter ca 10 min...) var det nok ikke mer enn 5 grader, så jeg fant ut at jeg skulle snirkle meg hjemover igjen. Gikk fint helt til jeg hadde passert Sola, da ble jeg bensintom, og selv om jeg slo over på reservetanken fikk jeg f...n ikke start igjen. Så nå står batteriet til lading på boden, og siden Ernst var snillere enn snillest og ble med meg med varebilen, står sykkelen bak blokka og later som om den slett ikke har oppført seg slemt. Med til historien hører at jeg ikke hadde telefon med, og selv en gammel mann med bil og startkabler kunne ikke hjelpe meg å få start på svinet. Heldigvis stoppet jeg like ved en busstopp, og det var bare 20 min å vente på neste buss.
