Peru - in the mountains

I gaar kom vi tilbake til Cusco etter aa ha gaatt Inka-stien. Plutselig foeles det ikke som noe problem med 3600 moh lenger...
I 4 dager og 3 netter har vi vaert paa camping i Andes-fjellene. Vi fikk paa forhaand utdelt duffelbager som vi kunne pakke opp til 6 kg i (inkl. sovepose), resten av det vi ville ha med oss maatte vi baere selv. Duffelbagene tar porterene seg av, sammen med telt, liggeunderlag, stoler, bord og selvfoelgelig mat. De baerer paa begynnelsen av turen opp til 25 kg hver. Utrolig imponerende. Vi hadde nok med oss selv, jeg tror min sekk veide ca 5 kg...
Den foerste dagen var toeff. Skyldes delvis varmen - vi gikk i solsteika, men mest hoeyde og stigning. Egentlig en transportetappe for aa faa best mulig utgangspunkt paa dag to som er den virkelig toeffe. Men altsaa, paa dag en gikk vi ca 16 km og jeg husker ikke helt hvor hoeyt vi steig, tror vi campet paa 3300 moh. Litt kaldt om nata, men med godt utstyr gikk det fint.
Dag to. Uff. Begynte vel aa gaa ca kl 6, og vi begynte med aa gaa opp til Dead Woman's pass paa 4200 moh. 900 m stigning. Grunnen til at jeg klarte det var erfaringen fra dagen foer (GAA SAKTE), og at sola ikke kom foer etter et par timer. Det var i tillegg litt overskya, saa det ble aldri for varmt. Vi brukte 3t og 20 min opp til passet. Der tok vi oss tid til en banan og litt sjokolade, foer vi gikk ned til lunsj-plassen, som laa paa 3600 moh. Bratte trappetrinn som tok paa knaer og leggmuskler. Men det gikk bra. Etter lunsj skulle vi forsyne meg over ett pass til, paa 3900 moh. Det var godt aa komme til campen denne kvelden... Dagens distanse - 14 km.
Tredje dag. Peruansk flatt til aa begynne med, det vil si smaakuppert, fint terreng aa gaa i. Saa begynner jobben... Ned til siste campsite er det et fall paa 1000 hoeydemeter. Tror samtlige er litt skjelvene i knaerne naar vi kommer fram, selv om dagens etappe er som lett og regne, og bare paa 9 km. Paa siste overnattingssted er det mulighet for en dusj (himmel!) og en oel eller to. Da var vi fornoeyd!
Siste dagen er kanskje den mest spennende. Ble vekket 3.45, for porterne maatte faa pakket alt og kommet seg paa toget hjem, mens vi ble staaende i koe for den siste sjekkposten paa turen. Litt foer kl 6 kom vi oss av gaarde, og kom fram til Sol Porten over Machu Picchu i god tid til soloppgangen. Som vi nesten fikk sett, det skyet over akkurat i tide til aa dekke selve M.P. Men Machu Picchu er enorm! Og flott! Og..! Utroligsted. Ligger ikke saa hoeyt, bare paa 2000 moh, men paa toppen av fjellet og det er utrolig at noen kunne finne paa aa bygge noe som helst der, for ikke aa snakke om en by med flere hundre innbyggere. Den var ikke ferdig bygd da den ble forlatt, og det er mye som er uvisst omkring Inka-samfunnet.
Maten paa turen trenger litt ekstra omtale. Til hver lunsj og middag var det minst 4 retter. Suppe og tre hovedretter. Ofte ogsaa dessert. Den siste dagen fikk vi nybakt kake og gele. La meg bare minne om at vi er paa telttur, og at alt som blir brukt underveis er baert dit... Det var mye mat og i tillegg var den utrolig god! Mmmm.
I dag har vi hviledag her i Cusco. Har tenkt paa massasje, men tror vel egentlig det blir for smertefullt. Vi skal i alle fall slappe av! I morgen baerer det soervestover, til Puno og Titicaca-sjoen.

Mer vondt

To dager etter en (to-timers) badminton-økt med Trond og Vidar gjør det fremdeles vondt fra leggene, oppover til ryggen og ut i høyrehånda. Litt uvante bevegelser, kanskje? Men du og du så morsomt!

Vondt!

Nå har jeg hatt den verste treningsøkta på leeenge! Skulle bare innom på en vanlig trening på Elixia. Det blir alt for sjelden, selvfølgelig, men i dag var jeg litt gira på å trene. En halv time på tredemølle fikk meg god og varm til styrketreninga. Mageøvelse, skulderøvelse, ryggøvelse går som en drøm. Så tenker jeg litt på det kneet mitt som bør trenes opp til fjellturen neste år. Finner meg ei vektstang som jeg tar over nakken og begynner med knebøy. Greit nok, har gjort det før og vet at jeg som regel blir svimmel etter en stund så jeg tar det litt med ro. Blir svimmel likevel, så etter 20 rep tar jeg en pause med vektstanga i bakken. Sliten i beina begynner jeg også å bli, faktisk litt tendenser til krampe i lårene. Så kommer jeg på det smarte i å spørre en av de omvandrende trenerne om smarte øvelser for dårlige knær. Skal si jeg fikk øvelser! Knebøy med ball er OK. Jeg tok ikke så mange der, bare nok til at hun så jeg hadde skjønt hvordan jeg skulle gjøre det. Men så var det den neste... Sitte på "stol" med vekter over anklene og løfte beina. 20 kg, 40 rep - i strekk. (10 helt opp, 10 halvveis ned, 10 halvveis opp og 10 helt opp til slutt) Jeg begynte å klage halvveis, men med et par tilskuere og en trener som står og sier at "det brenner ikke i lårene, det er bare i hodet ditt!", klarte jeg å bevege den jæ... vekta mange nok ganger. Selv etter en dusj (og et forsøk på å strekke ut) og påkledning sittende på benken i garderoben skalv jeg så mye i knærne at jeg var redd for å falle ned trappa da jeg skulle gå. Kommer jeg til å være stiv i morgen? Må jeg gå baklengs ned alle trapper? Helt sikkert, men så jeg tar hintet om at jeg kanskje burde trene de musklene litt mer. Au.

Så var det slit igjen.

Det var godt med ferie, men nå er det slutt. I dag skulle jeg sykle til jobb igjen, og jeg tror egentlig jeg kan komme til å like den veien. Jeg fikk se to rådyr på tur til jobb, ikke så ille det? Men au, merker det i baken...


Skulle ønske jeg fikk start på den motoriserte sykkelen min, så jeg slapp å sykle ned til byen i morgen, for deretter å sykle til Madla, og så hjem. Det er langt, det...

Familiesamling

Tante Kristin har bedt inn slekta til bursdagsfeiring, og første post på programmet var skiskytterstafett. 6 lag stilte til start, og lagsammensetningen var trukket på forhånd.



Finn har gått løypa og er på tur inn til skyting.

Kristin har også kommet inn, men det ser ut til at Finn er en bedre skytter.

Jeg klarte også å finne veien til standplass, og med to treff av tre mulige, var jeg ganske fornøyd. Faktisk så fornøyd at jeg gikk en ekstra strafferunde, bare for moroskyld. Vidar slo meg på skigåinga.

Premieutdeling: Ståle og Linn tok tredjeplass, Vidar og Even andre, og Finn og Jonas (bursdagsbarnet) en suveren førsteplass.

Etterpå var det godt med grillmat! Det er ikke alle som har plass til 16 stk om bordet på en gang - på hytta

Førjulstid

Greit nok at julegavene og baksten (to typer grovbrød og ett slag cookies (som snart er oppspist)) er i hus, men det er mye å finne på før jul likevel. I dag, f.eks. fant jeg ut at jeg faktisk måtte gå til Madla en tur. Målet var todelt. Jeg skulle finne ut hva jeg skal gjøre for å åpne biblioteket (finne gitteråpner, lysbrytere, postkasse...) siden jeg skal åpne der alene den 29., og så skulle jeg trene. Og gå kunne jeg jo like gjerne gjøre, siden det er nydelig og hvitt ute - og det betyr at jeg ikke kan kjøre MC. Jeg tok med meg treningsklær (og masse glass/metall/plast som skulle kastes på veien) og labbet i vei. Kan vel trygt si at det ikke gikk spesielt fort. Det er ikke brøyta rundt Stokkavannet, kan jeg opplyse om. Og så beviste jeg en gang til at jeg går der alt for sjelden. Tok feil vei en gang og en omvei en gang, men jeg fant fram! Brukte utrolige 1 time og 35 min, hadde regnet med i underkant av en time... Vel, satser på hurtigere gange neste gang. Det var flott på turen da, og jeg møtte veldig få. Kanskje ikke så rart kl 12 på en mandag? Men overalt var det skispor og ved enhver liten hellning var det en godt brukt akebakke. Tenker ungene er glad for at det er juleferie, jeg.

Vel hjemme, fant jeg ut at jeg skulle sjekke hva jeg hadde i vinhylla mi, siden jeg likevel holdt på der borte ved skriveren min. Og utrolig men sant, jeg fant en rødvinsflaske Armador, 2004, som det stod følgende om på polet sine sider:

KONSUMFERDIG, BØR IKKE LAGRES.

Sigrid! Kom og hjelp! Vinen min går ut på dato!!! Jeg orker ikke i dag, men i morgen (spesielt hvis jeg kommer meg på svømming, og hvis Grey's er på TV) skal jeg lage meg mye rødvinsgløgg!

Bildekavalkade Jordan, del 5, Wadi Rum

Nabateiske inskripsjoner. Nabateerne var de som bl.a. bygde Petra.

Og vi gikk og vi gikk. En av dagene viste temperaturmåleren min 44 grader i sola, og vi gikk mye i sola... Den dagen vi gikk lengst viste skrittelleren til Grete 30000 skritt og vel 1,3 mil.

Det er to slike broer i Wadi Rum. Den ene klarte vi aldri å komme til (jeg prøvde ikke en gang), men her kom vi oss opp. Siden det var en tre minutters klatretur, var det kanskje ikke så mye å skryte av... Vi rotet litt rundt før vi fant fram til broen, men her står jeg i allefall og vifter med armene (det er meg i lys topp).

Etter lunsj er det tid for hvile. Siden det er lite med senger der ute i ørkenen samler vi oss på "spisebordet". Lignet tidvis en haug med hvalper som klumper seg sammen.

Grete som viftemester.

Det var da noen andre der ute også. Tror de klarte seg bedre enn oss...

Etter et par tre dager i ørkenen kom vi til en (ganske uttørka) kilde, en tidligere oase. Det var skjønt å se trær igjen!

Ikke helt flatt der ute. Jordans to høyeste fjell befinner seg faktisk i Wadi Rum. Dette er ikke nødvendigvis ett av dem...

På dette tidspunktet er vi alle så gør-leie sand at selv Rum Village er et kjærkomment syn! Den siste dagen gikk vi bare knappe to timer, og det var helt greit for oss alle.

To meter inn på asfalten satte halve gjengen seg ned for å bytte på seg sandaler... Vi som ikke hadde sandalene med i dagspakken, fortsatte mot Guest House'n for noe kaldt å drikke. Stor var forbauselsen da vi oppdaget at vi satt og drakk øl kl 10 på formiddagen. Vi hadde glemt hvor tidlig vi var i gang hver dag.

Utenom ølservering var det lite å se/gjøre i Rum, men Kristin forsøker å hilse på en av innbyggerne...

Taxiene står i kø utenfor Guest House.

Søndagsblues

Det er bare sååå godt å ligge litt lenge om morgenen. Selv om jeg våkner tidlig, så kan jeg bare snu meg rundt og kose meg videre. Luksus. Siden jeg hadde en god lesedag i går, var ikke klokka veldig langt ut på dagen da jeg ble fredig med The red wyvern. Og så forutseende var jeg ikke på fredag at jeg tok med meg noe mer hjem som skulle leses, så da satt jeg her og fabulerte litt. Hva gjøre en en fin søndag - jeg har fri, ingenting og lese og egentlig ikke så lysten på å gå ut (siden det var så kaldt), så, hva gjør en? Selvfølgelig fant jeg frem et par reisehåndbøker og bladde litt i dem. Begynte å tenke på hva jeg skulle pakke. Det er bare to måneder til vi drar, så det er nesten på tide å ha pakkelista klar! I etterkant av pakkelista begynte jeg å tenke på hvilke valører jeg skulle ta ut dollar i. Og fant samtidig ut at kursen nå har sunket en del siden sist jeg sjekka, og det er jo bra. For meg. Så fant jeg noen bilder jeg har glemt, de ble limt inn i albumen. Har riktignok ikke skrevet om dem enda, men tror jeg skal huske bursdagen min fra i fjor litt til. Og når jeg først holdt på med bilder måtte jeg mimre litt fra turen i fjor - det er også en forberedelse til april. Og ja, jeg gleder meg! I morgen bestiller Sigrid Intrepid-turen, og ev. billettene mellom Bangkok-Hanoi/Chiang Mai-Bangkok. Så er vel alt klart egentlig. Passbilder til visumet har jeg til og med!
Måtte denne lange, kalde årstida snart være over!
Til så lenge får jeg samarbeide litt med Wiien, og se om jeg kan bli i form til turen...

Den kalde, mørke tida

Det er helt klart at jeg har kommet tilbake til Vestlandet. Søndag, da jeg kom hjem fra juleferien var det skyfritt og 5 minusgrader. 5 minusgrader er kaldt på kysten! Mandag var det kaldt, tirsdag regnet det ganske jevnt hele dagen (ikke da jeg dro til og fra jobb, heldigvis, for jeg hadde ikke paraply med meg) og i dag er det like blå himmel og kaldt igjen. Forskjellen fra mandag er at det var litt hvitt på bakken. Det er det sikkert ikke nå lenger. Gud forby at snøen blir liggende for lenge!
Litt lysglimt i tilværelsen er det, selv om det er lenge til sommeren. Vi har begynt å planlegge tur igjen! Og så kommer det en liten korreksjon til tidligere utsagn om akkurat denne turen. Det ser ikke ut til at vi drar i juni likevel, da vi klarer å ta et hint. Det er ingen reisebyråer (de vi har sjekket til nå i alle fall) som arrangerer turer til Laos mellom mai-august. Kan det ha noe med regntida? Har sett noen glimt om at det kanskje ikke er noe særlig til veier i Laos når det regner som verst. Så da endrer vi reisetidspunkt. Hvis det blir tur i april betyr det at vi plutselig begynner å få det "travelt"! Vel, begge har gyldige pass, så mangler vi bare visum og billetter og planer og og og. Tror vi får det til!
De siste dagene har jeg tatt julegava mi i bruk. Wii'en altså. Er litt usikker hva det skyldes, men vekta raser både opp og ned (mer enn et døgn skulle tilsi) og fit-alderen. Ja hva kan jeg si om den? Tror jeg lister opp jeg: Søndag: 42, mandag: 41, tirsdag: 23. Hjelper det å trene på wii fit, eller??? Må nok ta meg en liten runde i kveld også, selv om jeg jobber til kl 21. Artig er det i alle fall. Har fått meg en mannlig tener til og med. Men det kan hende han byttes ut etter hvert. Har har mye mindre humor enn balansebrettet. Det er det selskap i!

Juli allerede?

Tiden flyr i godt lag! Jeg har ikke hatt det så travelt på lenge, og i tillegg har jeg hatt lille Ronja på besøk, så da har jeg fått min dose med dårlig samvittighet også, for at jeg ikke er hjemme og holder henne med selskap. Men det ser ut til at hun har klart seg bra, selv om jeg i forrige uke var hjemme (og våken) en halv time om morgen og tre timer om kvelden. Og da veldig opptatt med å skrive mail. Har blitt aktiv på mail-fronten i det siste, og da blir det desverre blogg-skrivingen som lider. Og blogg-leserne som slipper billig unna...

Forrige uke var det altså sandvolleyball i Stavanger, og jeg satt noen få timer på tribunene nede i Vågen og ropte meg hes og klappet meg til såre håndflater. Nå er det over for i år.

Noe annet som er over er min klatrekarriere. På lørdag flytter Ida, og jeg blir uten klatrebuddy. I dag var siste gang vi besøkte Apeberget (eller kanskje det blir i oktober, når Ida kommer på besøk?). Innsatsen i dag var ikke til å klage på da. Jeg kom meg til og med over et heng som jeg har prøvd meg på, og gitt opp, et par ganger før. Og så fikk jeg hetta der oppe, da jeg, tosken, måtte lene meg litt utover og se ned, for å se hvor Ida befant seg. Det gikk fint an å klamre seg til veggen oppå toppen der, takk og lov. Jeg kom meg fint ned igjen også, etter en stund.

Det er helt herlig å sitte med åpen verandadør så sent på kveld. Det er sommer. Igjen. Sist var i mai... Jeg ser fram til noen dager med god varme, selv om jeg i løpet av sandvolley'en brukte opp mye av plusstimene mine, så jeg har ikke igjen så mye å avspassere. Desto flere pauser på takterrassen. Vel, skal jeg komme meg på jobb i morgen, så må jeg vel komme meg i seng. Flere betraktninger kommer snart...

Klatring

Ida den spreke
Gro wonnabe sprek
Nå er det bare tre klatreturer igjen, og endelig kom vi på at vi kunne ta bilder av hvor tøffe vi er...

Dalsnuten

Årets første fjelltur. Og eneste?

Maratondager

Jeg får alltid litt mer energi når det nærmer seg ferietid. Siste uka før påske nå har jeg et flott opplegg for å få tida til å gå ekstra fort... I dag er det mandag, og den opprinnelige planen var jobb, trening, kino, styremøte. Nå kom jeg ikke på kino, men resten er nå unnagjort. I morgen må jeg prøve å komme meg på svømming etter jobb, siden jeg kjøpte meg årskort på svømmehallen på lørdag. Onsdag er det seinvakt på jobb, men det kan være jeg kommer meg på trening før jobben. Det er alltid mindre folk på Elixia på morgenen, så jeg liker meg bedre da. På torsdag håper jeg å komme meg på klatring sammen med Ida igjen. Fredag drar jeg med nattoget hjem til Vinstra, klar for påskeferie... Jeg må vel prøve å få pakka innimellom også. Det blir værre å holde dette tempoet oppe etter påske også. En uke om gangen er nok til å komme i form, er det ikke?
Det hender noen ting kommer litt forsinka, men hva skal en si til å få to julegaver i løpet av tre dager - i mars? Tar jeg for sjelden kontakt med folk, eller er det noe annet som gjør det? Jeg var jo hjemme før jul, om ikke etter jul. Men jeg skal ikke si noen ting, jeg har ikke engang tenkt på julegaver til de jeg har fått av nå, så jeg virker bare gjerrig... Liker ikke det. I alle fall den ene av disse to gaven kom som litt av en overraskelse. Og det er en viss forskjell på å gi gaver til småunger og til voksne, ikke sant? Jeg kjøpte ikke noe til Ingrid og Vilde i år, siden jeg fant ut at jeg ikke kom så langt som til å levere dem. Det betyr at jeg bør finne på noen gaver til jentene til jul igjen. Det er jo ikke lenge til...
Nei, nå skal jeg slappe av, finne en gammel action-film å sette på, og spise opp det siste tiramisu-kakestykket. (Nevnte jeg at det var en grunn til den intensive treninga denne uka?)

Om omlegging av bloggen min

Det er allerede flere uker siden vi kom hjem fra tur, og dermed lang tid siden sist innlegg. I dag fant jeg imidlertid ut at jeg har lyst til å fortsette å blogge, så derfor omgjør jeg reisebloggen min til en vanlig blogg.
Det er alltid etterdønninger etter at en har vært borte fra de faste vanene en stund. I tillegg har en selvfølgelig lagt seg til nye vaner. Jeg har laget mer wok til middag etter hjemkomst enn noen gang, og ikke minst har jeg investert i en blender. Her skal det moses! Noe jeg har gjort mye av allerede. Bare ser for meg hvordan det blir til sommeren, når været også krever kalde fruktshaker eller kaffeshaker eller milkshaker. Har testet ut masse forskjellige oppskrifter, men noen har blitt favoritter. Gleder meg til sommeren, ja!
Før jul hadde jeg en down-periode når det gjaldt trening. Jeg hadde vært flink i månedsvis (uten at det syntes så mye på vekta...), men plutselig i november var det et veldig ork å komme seg på trening. Det var bare klatringa som frista, og da klatrekompisen min dro hjem til jul var det slutt på det også. På ferieturen gledet jeg meg derfor til å komme hjem med overskudd og treningsvilje og ikke minst -glede. Men nei da. Plutselig var det fryktelig travelt og så må det innrømmes at det som tok mest tid var å se de tre første sesongene av Grey's anatomy på dvd. Så hadde jeg ikke så mange flere unnskyldninger, men bare lot det skure. Aldri lurt. En mandag skulle vi omsider klatre igjen, og snakk om nedtur! Utslitt etter den første klomsete turen opp veggen, stiv, tung og totalt uten teknikk. Her må det gjøres noe! Så kom jeg meg omsider igang med treningen igjen, og det er jo faktisk ikke så ille (nå tenker jeg ikke på vannblemmene, de kan jeg klare meg uten), så kanskje jeg klarer å holde tempoet oppe. I dag var vi på klatring igjen, selv om det for min del ikke fristet så mye etter tabbeklatringen for en uke siden. Men i dag var godfølelsen der igjen, jeg fikk klatret mer og bedre og så er livet helt OK igjen!