Vet at det er tidligere vinter på Vinstra enn i Stavanger, men jeg hadde ikke helt fått med meg at det lå snø på sætra. Vi var der oppe en times tid på lørdag, nå er det gardiner på det nye vinduet som er satt inn, og selv med boblebukse (fora skibukse), vinterjakke, lue, skjerf og votter var jeg rimelig frossen når jeg kom ned igjen. Men ikke så frossen som disse:
Spindelvev...
Dere har tidligere sett bilde av meg som spiser is - her lages den...
Vi måtte ha på oss kapper som dekket hele oss før vi kunne gå inn i Umayyade-moskeen. De først byggeriene på denne moskeen er fra 700-tallet, men det er mye som er blitt ødelagt av forskjellige årsaker og bygd opp igjen senere. Den regnes som en ekseplarisk moskè, og det er mange som har blitt bygd i dens bilde andre steder.
Vi spurte en mann etter et sted å drikke kaffe, og ble dratt med gjennom de smaleste smug og inn i veverier og smier før vi fikk kaffen vår. Det var en opplevelse. Slike hus som dette er det ikke så mange av i de verst turistifiserte strøkene.
Litt smale gater, så vi måtte flytte oss når varetransporten kom... Damaskus var en herlig by, og vi handlet masse der. Bl.a. damsk-duker. 
Nabateiske inskripsjoner. Nabateerne var de som bl.a. bygde Petra.
Og vi gikk og vi gikk. En av dagene viste temperaturmåleren min 44 grader i sola, og vi gikk mye i sola... Den dagen vi gikk lengst viste skrittelleren til Grete 30000 skritt og vel 1,3 mil.
Det er to slike broer i Wadi Rum. Den ene klarte vi aldri å komme til (jeg prøvde ikke en gang), men her kom vi oss opp. Siden det var en tre minutters klatretur, var det kanskje ikke så mye å skryte av... Vi rotet litt rundt før vi fant fram til broen, men her står jeg i allefall og vifter med armene (det er meg i lys topp).
Etter lunsj er det tid for hvile. Siden det er lite med senger der ute i ørkenen samler vi oss på "spisebordet". Lignet tidvis en haug med hvalper som klumper seg sammen.
Grete som viftemester.
Det var da noen andre der ute også. Tror de klarte seg bedre enn oss...
Etter et par tre dager i ørkenen kom vi til en (ganske uttørka) kilde, en tidligere oase. Det var skjønt å se trær igjen!
Ikke helt flatt der ute. Jordans to høyeste fjell befinner seg faktisk i Wadi Rum. Dette er ikke nødvendigvis ett av dem...
På dette tidspunktet er vi alle så gør-leie sand at selv Rum Village er et kjærkomment syn! Den siste dagen gikk vi bare knappe to timer, og det var helt greit for oss alle.
To meter inn på asfalten satte halve gjengen seg ned for å bytte på seg sandaler... Vi som ikke hadde sandalene med i dagspakken, fortsatte mot Guest House'n for noe kaldt å drikke. Stor var forbauselsen da vi oppdaget at vi satt og drakk øl kl 10 på formiddagen. Vi hadde glemt hvor tidlig vi var i gang hver dag.
Utenom ølservering var det lite å se/gjøre i Rum, men Kristin forsøker å hilse på en av innbyggerne...
Taxiene står i kø utenfor Guest House.
Endelig var vi på vandring i området rundt Petra. Første dagen fikk vi med oss en liten mann som var veldig stolt av at han akkurat hadde fått førerkort, og som også kunne fortelle om kone og to barn. Vesle tassen. I plastsandaler. Han var med for å føre oss forbi de største vanskelighetene.
Noen trapper var det faktisk også, oppover i fjellsiden.
Etter noen timers vandring kom vi bakveien til Petra. Dette er klosteret, Al-Deir, som ble hugget ut ca 300 år f.Kr. De fleste som kommer hit har gått opp ca 800 trappetrinn, vi var heldige, og trengte bare å gå ned den veien... Forøvrig en utrolig flott sti/trapp.
Fasaden er 45 m høy og 50 m bred, og hugget ut av fjellet, som de fleste andre bygg i Petra.
Katter var det en del av, de fleste var skye, men denne moren var nok litt mer sulten enn de fleste. Passet godt inn i omgivelsene!
Graver for nobelessen... Fikk aldri med meg hvor de vanlige arbeiderne ble begravd, men det er sikkert ikke så forseggjort!
Vet egentlig ikke hva dette er, men etter kartet i den store, kloke boken kan det se ut til at jeg har tatt bilde av markedene. Husker nemlig omtrent hvor det lå, men vi hadde ikke med oss noen guide i Petra, og fikk derfor litt mindre informasjon enn jeg skulle ønske på enkelte steder... Ja, jeg vet jeg er kravstor!
Fargene og mønstrene i tak og vegger er en naturlig følge av at nabateernes suverene kanaler for vann har forvitret i årenes løp, og at vannet derfor nå siver gjennom sandsteinen og tar med seg salt, mineraler og metaller og faktisk ødelegger Petra. Enn så lenge får vi nyte synet av den rosenrøde byen!
I tillegg til fargene, så dannes det fantastiske formasjoner.
Så, på dag tre i Petra-området skal vi endelig gå gjennom As-Siq (skaret) som er så kjent. Denne siq'en er ca 1.3 km, og det var en nytelse å gå der. Etterhvert strakk jeg på nakken rundt hver sving for kanskje var det der det fantastiske synet av Skattekammeret ville dukke opp. Jeg hadde ikke tålmodighet til å vente på de andre her, og for første (og eneste) gang var jeg først framme.
DETTE er det jeg har blitt med på denne turen for!
Ganske seint på dagen, og vi er passe slitne alle sammen.
Vi var mye alene på denne turen, men i Petra var vi ikke det...
Teateret. Også det er hugget ut av fjellet, og gjennom en del graver som lå i veien... Opprinnelig hadde det plass til 3000 tilskuere. Hugget ut ca 100 år f.Kr. Tenk på all den steinen som er fjernet!
Vi er litt tidlig ute for bussen til hotellet i Wadi Musa (Moses' dal) så vi tar oss en liten hvil off the beaten track. Såpass seint på dagen at det gikk helt fint å hvile i sola, til og med! 
Campen i Dana naturreservat var en luksuscamp. Vi hadde tomannstelt med ordentlige madrasser og vi satt ved bord og spiste buffet. Buffeten ble litt kjedelig etterhvert siden det var samme mat til lunsj og middag flere dager på rad. Det var til og med do og dusj i campen!
Her er vi på vår første tur i reservatet. Hadde med oss en lokal guide, som jeg desverre ikke fikk med meg navnet på. Koselig type som spøkte og vitset med oss.
Det var det året det var så bratt!
Utrolig landskap. Formasjoner som overhodet ikke så naturlige ut over alt, og det er skapt av vind og vann.
Måne over Dana.
Før og mellom slagene slappet vi av i skyggen av kamelhår. Det var varmere enn normalt i oktober, og for oss nordboere var det tidvis svært nødvendig med skygge...
Dana var på ingen måte det tørreste og bruneste stedet i Jordan, men sent på høsten var det likevel koselig å se blomster i all sin prakt.
Første lange økta gikk på Rummana trail. Campen heter forøvrig Rummana Camp.
I Dana-reservate finnes flere klimasoner, og det er variert dyre-, fugle- og planteliv. På den første turen så vi fjellgeiter! Det er utrolig hvor de kommer fram!
Gamle Dana village, fra ca. 1500-tallet. Det bor fremdeles noen der, men de fleste har flyttet til den nye landsbyen litt lenger oppe. 
