Tiden flyr i godt lag! Jeg har ikke hatt det så travelt på lenge, og i tillegg har jeg hatt lille Ronja på besøk, så da har jeg fått min dose med dårlig samvittighet også, for at jeg ikke er hjemme og holder henne med selskap. Men det ser ut til at hun har klart seg bra, selv om jeg i forrige uke var hjemme (og våken) en halv time om morgen og tre timer om kvelden. Og da veldig opptatt med å skrive mail. Har blitt aktiv på mail-fronten i det siste, og da blir det desverre blogg-skrivingen som lider. Og blogg-leserne som slipper billig unna...
Forrige uke var det altså sandvolleyball i Stavanger, og jeg satt noen få timer på tribunene nede i Vågen og ropte meg hes og klappet meg til såre håndflater. Nå er det over for i år.
Noe annet som er over er min klatrekarriere. På lørdag flytter Ida, og jeg blir uten klatrebuddy. I dag var siste gang vi besøkte Apeberget (eller kanskje det blir i oktober, når Ida kommer på besøk?). Innsatsen i dag var ikke til å klage på da. Jeg kom meg til og med over et heng som jeg har prøvd meg på, og gitt opp, et par ganger før. Og så fikk jeg hetta der oppe, da jeg, tosken, måtte lene meg litt utover og se ned, for å se hvor Ida befant seg. Det gikk fint an å klamre seg til veggen oppå toppen der, takk og lov. Jeg kom meg fint ned igjen også, etter en stund.
Det er helt herlig å sitte med åpen verandadør så sent på kveld. Det er sommer. Igjen. Sist var i mai... Jeg ser fram til noen dager med god varme, selv om jeg i løpet av sandvolley'en brukte opp mye av plusstimene mine, så jeg har ikke igjen så mye å avspassere. Desto flere pauser på takterrassen. Vel, skal jeg komme meg på jobb i morgen, så må jeg vel komme meg i seng. Flere betraktninger kommer snart...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar