Hva er nå det, tenker du kanskje. Men jeg skal si deg at det lille vi har av vinter alltid kommer overraskende på meg, og absolutt når det passer som dårligst. I dag f. eks. skulle Ida og jeg klatre (Ida som flytta til Oslo, som dere vet), og det skulle jo bli morsomt. Samtidig hadde jeg en avtale med Gunnar (en i styret i blokka) om at vi skulle prøve å bli ferdig med de leilighetene som ikke hadde fått bytta luftfilter og lyspære. Dermed skulle jeg være smart og få til begge deler, altså komme meg fra sted til sted raskest mulig. For meg betyr det utrolig nok å kjøre MC, og det gikk fin-fint til jobb. Men da jeg skulle ut til Mariero nektet den å kjøre lenger gitt. Midt i en rundkjøring (stod og stampa i kø, selvfølgelig). Etter hvert hadde jeg flatt batteri også.
Jeg kom meg til Mariero pr buss, og hjem igjen, ti minutter før jeg skulle møte Gunnar. Gunnar er en kjernekar, så da vi var ferdige med det vi skulle gjøre, dro vi ned med startkabler for å få i gang igjen kjerra mi. I mellomtiden hadde det snødd såpass mye at det var hvitt på bakken. Ikke fikk jeg start på svineriet heller, så i morgen må jeg ringe MC-shop og få dem til å hente den og lade batteriet og fjerne kondens, eller hva det nå skyldes.
Tenk om jeg bare hadde tatt bussen i dag tidlig?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar