Nabateiske inskripsjoner. Nabateerne var de som bl.a. bygde Petra.
Og vi gikk og vi gikk. En av dagene viste temperaturmåleren min 44 grader i sola, og vi gikk mye i sola... Den dagen vi gikk lengst viste skrittelleren til Grete 30000 skritt og vel 1,3 mil.
Det er to slike broer i Wadi Rum. Den ene klarte vi aldri å komme til (jeg prøvde ikke en gang), men her kom vi oss opp. Siden det var en tre minutters klatretur, var det kanskje ikke så mye å skryte av... Vi rotet litt rundt før vi fant fram til broen, men her står jeg i allefall og vifter med armene (det er meg i lys topp).
Etter lunsj er det tid for hvile. Siden det er lite med senger der ute i ørkenen samler vi oss på "spisebordet". Lignet tidvis en haug med hvalper som klumper seg sammen.
Grete som viftemester.
Det var da noen andre der ute også. Tror de klarte seg bedre enn oss...
Etter et par tre dager i ørkenen kom vi til en (ganske uttørka) kilde, en tidligere oase. Det var skjønt å se trær igjen!
Ikke helt flatt der ute. Jordans to høyeste fjell befinner seg faktisk i Wadi Rum. Dette er ikke nødvendigvis ett av dem...
På dette tidspunktet er vi alle så gør-leie sand at selv Rum Village er et kjærkomment syn! Den siste dagen gikk vi bare knappe to timer, og det var helt greit for oss alle.
To meter inn på asfalten satte halve gjengen seg ned for å bytte på seg sandaler... Vi som ikke hadde sandalene med i dagspakken, fortsatte mot Guest House'n for noe kaldt å drikke. Stor var forbauselsen da vi oppdaget at vi satt og drakk øl kl 10 på formiddagen. Vi hadde glemt hvor tidlig vi var i gang hver dag.
Utenom ølservering var det lite å se/gjøre i Rum, men Kristin forsøker å hilse på en av innbyggerne...
Taxiene står i kø utenfor Guest House.
Nabateiske inskripsjoner. Nabateerne var de som bl.a. bygde Petra.
Og vi gikk og vi gikk. En av dagene viste temperaturmåleren min 44 grader i sola, og vi gikk mye i sola... Den dagen vi gikk lengst viste skrittelleren til Grete 30000 skritt og vel 1,3 mil.
Det er to slike broer i Wadi Rum. Den ene klarte vi aldri å komme til (jeg prøvde ikke en gang), men her kom vi oss opp. Siden det var en tre minutters klatretur, var det kanskje ikke så mye å skryte av... Vi rotet litt rundt før vi fant fram til broen, men her står jeg i allefall og vifter med armene (det er meg i lys topp).
Etter lunsj er det tid for hvile. Siden det er lite med senger der ute i ørkenen samler vi oss på "spisebordet". Lignet tidvis en haug med hvalper som klumper seg sammen.
Grete som viftemester.
Det var da noen andre der ute også. Tror de klarte seg bedre enn oss...
Etter et par tre dager i ørkenen kom vi til en (ganske uttørka) kilde, en tidligere oase. Det var skjønt å se trær igjen!
Ikke helt flatt der ute. Jordans to høyeste fjell befinner seg faktisk i Wadi Rum. Dette er ikke nødvendigvis ett av dem...
På dette tidspunktet er vi alle så gør-leie sand at selv Rum Village er et kjærkomment syn! Den siste dagen gikk vi bare knappe to timer, og det var helt greit for oss alle.
To meter inn på asfalten satte halve gjengen seg ned for å bytte på seg sandaler... Vi som ikke hadde sandalene med i dagspakken, fortsatte mot Guest House'n for noe kaldt å drikke. Stor var forbauselsen da vi oppdaget at vi satt og drakk øl kl 10 på formiddagen. Vi hadde glemt hvor tidlig vi var i gang hver dag.
Utenom ølservering var det lite å se/gjøre i Rum, men Kristin forsøker å hilse på en av innbyggerne...
Taxiene står i kø utenfor Guest House.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar