Når jeg først er i gang...

Etter London-turen har det også skjedd ting her. Jeg har vært på landskamp i fotball! Damenes EM-kvalik mot Polen på Viking stadion. Jeg måtte til og med gå fra jobb 40 min for tidlig (hadde tilfeldigvis seinvakt) for å rekke kampen. Det var egentlig ikke noe problem, for det var rolig på jobb og Jorunn hadde ikke noe imot å være igjen alene. På bildet her ser det ut som om jeg nesten er alene på kampen, men det var faktisk bortimot 2000 stykker der, bare at alle satt på samme side som meg...

Det var flott stemning på kampen, for det var mange jente (småjente-)lag som var invitert inn som heiagjenger. Den beste gjengen vant gratisbilletter til en av Viking kamper. De to typene ved siden av nesa mi her er Ida og broren hennes Eskil. Ida sliter sammen med meg i klatreveggen...

Ida har også fått sansen for MC, så hun var med på en liten mini-Jæren rundt 1. mai.

Været den siste tida har vært skjønt, selv om det er noe forvirrende over knallbå himmel og tåke på samme tid. Og det stopper ALDRI å blåse!

Det har vært mai-jazz i byen denne uka, og på handlerunden min på lørdag kom jeg over denne gjengen. Utrolig stilig! Skulle hatt lydeksempel her, men det vet jeg ikke hvordan en legger inn.

Jeg er i det hele i ganske godt humør om dagen, men det er nok bare fordi jeg har hatt tre dager fri, og ikke gjort noe særlig. Bare kost meg. På søndag var jeg tilogmed i Kristiansand og møtte Kirsten og Ole, og med det været... Jo, livet er herlig. Bare jeg kommer meg i seng, nå, så har jeg en sjanse til å komme meg gjennom morgendagen uten å bite etter noen...